Sjømilitære Samfund Oslo

Viseadmiral Tordenskiold minnes og feires hvert år. Markeringer gjøres år om annet i Danmark, Norge og – interessant nok – Sverige. I år ble viseadmiralen feiret i Frederikshavn. Dit kom representanter for Tordenskiold-selskapene i Danmark, Norge og Sverige i sine praktfulle uniformer (1700-talls modeller). Vi fra SMS/Oslo stilte i uniform. Siden min messdress strammer omkring livet (for tiden), stilte jeg i smoking m/distinksjoner. Alle småpikene i Frederikshavn var iført kyser (1700-tall modell) og alle smågutter red på trehester (av godt gammelt merke). Lørdag den 7. september var den store dagen. Den begynte med gudstjeneste i en fullsatt kirke og fortsatte med opptog, musikk, dueller, salutter og andre ablegøyer.

Viseadmiral Tordenskiold var kommanderende admiral med hovedkvarter i Frederikshavn i Dasnmark og Fredriksvern (Stavern) i Norge, og han hadde et av sine verft i Langesund hvor han eksempelvis fikk bygget den hurtigseilende LØVENDALS GALLEI (90 fot og bestykket med 12 sekspunds, 6 firepunds kanoner, 50 snapphaner og 50 pistoler, 50 tordenbørser og 50 huggerter). Fartøyet ble kalt «Kattegats skrekk». Han var ansvarlig for sjøkrigen utenfor Båhuslenkysten og i Kattegat, Skagerak, Nordsjøen og langs hele norskekysten.

Delegasjonen fra SMS/Oslo bestod av:
Orlogskaptein Erik Brauner (formann)
Kommandør Knut Holth-Larsen
Advokat Thor Ask Terkelsen
Kommandørkaptein Steinar R. Paulsen

Delegasjonen dro i kommandør Knut Holth-Larsens bil fra Oslo på onsdag den 4. september på formiddagen. Vi tok inn på advokat Thor Ask Terkelsens Kapteins-gård/KASTENBOL (170 km fra Oslo), hvor vi spiste lunsj, holdt et internt seminar om aktuelle emner, spiste middag og overnattet. Etter frokost på torsdag den 5. september dro vi til Trollhättan, hvor vi befarte de gamle slusene som skal erstattes med nye. Rent bortsett fra at sluseløsningene er interessante i seg selv, vil Gøteborg bli en av de viktige mottakshavnene for amerikanske forsterkningsstyrker (m/tungt utstyr) som skal komme svenske og finske styrker til unnsetning dersom det skulle bli krig, for eksempel som en følge av at Russland skulle vinne krigen i Ukraina (på slagmarken eller ved forhandlingsbordet).

Turen fortsatte så til Gøteborg hvor vi tok Stena Line til Frederikshavn. Der sjekket vi inn på Frederikshavn Hotel (ett privat oppholdsrom med fire komfortable tilstøtende enkeltrom).

Torsdag den 5. september fikk delegasjonen en spesialomvisning i byens moderne havn. Vår glimrende guide var ingen ringere enn lederen av Tordenskiold-dagene, Jan Michael Madsen. Frederikshavn gikk for noen år siden inn i en krisesituasjon da industrien, fiskeriene og turistnæringen sviktet. Men nå har utviklingen snudd, hvilket utbyggingen av havnen er et eksempel på. Men først: Tordenskiold var den første som viste vei. En dag under Den Store Nordiske Krig ble han beordret til å overføre 4000 kavalerister med sine hester til Norge for å forsterke landet mot svenske angrep. På den tiden lastet man hester om bord i seilskip på samme måte som man lastet hester om bord i hurtigruta i nord-norske havner for få år siden. Hesten ble tatt om bord i en robåt, som ble rodd opp til skutesiden på lastefartøyet. En bred stropp ble festet under buken på hesten som ble heiset om bord ved hjelp av lastebom, wire og winch. Enhver forstod at det å laste 4000 hester om bord i lastefartøyer på denne måten ville ta utilforlatelig lang tid. Men Tordenskiold visste råd. Han lot bygge en meget stor og lang rampe som gikk fra land og ut til en platting som lastefartøyene kunne fortøye ved. Så var det bare for kavaleristene å marsjere med sine hester om bord. På en natt overførte Tordenskiold hele styrken til Norge om bord i 58 skip. For denne bragden var Tordenskiold den første som utvidet havnens kapasitet.

Havnen har vært i stadig utvidelse. Og utvidelsen skjer stadig.

MARS (Modern American Recycling Services, Inc. (M.A.R.S.) står for den siste utvidelsen. Vi er vant til å tenke at opphugging av skip har foregått i Bangladesh eller andre tilsvarende land i Østen som tåler forurensning bedre enn vi gjør i industrialiserte land. Men her ser man store forbedringer!

Jeg henter følgende fra wikipedia:
“Located in Frederikshavn in Northern Denmark, near the North Sea with optimal sailing conditions, sheltered water, minimal tidal variations, and ice-free water.
The M.A.R.S. Europe site is the only purpose build site (280.000m2) including a draining system under a surface of granular material of well compacted crushed rock, to ensure no harm to ground water.

To prevent any spill to our environmental surroundings.

Our waste segregation system ensures a recycling percentage well above 90% and provides an effective and environmentally friendly recycling process. Our water filtration system with channels throughout the yard ensures that all water being released to the port basin is cleaned.”

Det landområdet som brukes av M.A. R. S. er leiet av Frederikshavn kommune.

Det tar ett år for 300 mann med moderne utstyr å hugge opp en 300 000 tonns tankbåt.

Vi fikk ingen oversikt over økonomien i dette prosjektet, men alt tyder på at den er SVÆRT god!

Søndag: COLOR LINE til Larvik og så bil til Oslo.

BH,
Steinar

17 mai markeringer startet ved Tordenskiold statuen Hvor Kommandør Knut Holth-Larsen la ned blomster og Harald Birka holdt tale om Tordenskiold

Denne feiringen er vel den fineste vi har hatt på mange år.
Stort var det at vi ble invitert til KV Bjørnøya på bløtkake og kaffe,
Og at arrangementet ble rammet inn med garde

En stor takk til sjef og besetning på KV Bjørnøya som bidro til at vi fikk en uforglemmelig 17 mai feiring

Sjømilitære Samfund, Oslo har ansvaret for arrangementet på Normandieplassen ifm 8. mai markering. I år var markeringen satt opp på Akershus Festnings offisielle 8. mai program.

Oslo Havn hadde satt ut stoler foran monumentene. I et nydelig vårvær kom først en garde med marinegaster fra Haakonsvern marsjerende inn, KV «Norden» som lå ved kaien, stilte også med garde. Så kom representanter for FST/Veteranavdeling med Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen som ledsaget Forsvarsminister Bjørn Arild Gram, leder i Utenriks- og forsvarskomiteen Ine Marie Eriksen Søreide og ordfører i Oslo Anne Lindboe, etterfulgt av et 20 talls forsvars attacher i uniform.

Leder i Utenriks- og forsvarskomiteen la ned krans på Normandiemonumentet og formann i SMS, Oslo la ned blomster på begge monumentene. Med garde i stram giv akt ble det hele avsluttet med hornsignal fra 2 trompetister fra Forsvarets Stabsmusikk.

Etter blomsterseremonien inviterte Oslo havn de tilstedeværende til kaffe og bløtkake i Oslo havns lokaler. Se rapport fra Oslo Havn

Kl 1400 hadde vi forhalt til Bygdøynes hvor det var bekransning av Krigsseiermonumentet. Utenriksminister Espen Barth Eide holdt tale for dagen. I tradisjons tro ble det lagt ned kranser og blomster fra maritime organisasjoner, formann i SMS, Oslo kapteinløytnant Erik Brauner la ned krans på vegne av SMS. Sjømannskoret avsluttet med å synge «Ja vi elsker». Det hele ble rundet av med kaffe og kringle og mere underholdning av Sjømannskoret i Maritim museums lokaler.

---

Langtidsplanen for Forsvaret ble i dag (7/4-24) presentert på hangaren på KV Bjørnøya. Planen innebærer en betydelig styrking av det maritime Norge. Sjøforsvaret skal bestå av minimum fem nye fregatter med anti-ubåthelikoptre, minimum fem nye ubåter og en standardisert fartøyklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy til Marinen og Kystvakten. Fregattene skal anskaffes i et strategisk partnerskap med andre NATO-land. Forsvaret skal også ha kapasiteter for å kunne forsvare kaier, havner og andre viktige objekter langs kysten. Det planlegges og en betydelig oppgradering av Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern. Bygging av standardfartøyer og drift- og vedlikehold av den fremtidige flåten vil gi store muligheter og ringvirkninger for verftsindustrien og næringslivet i Norge.

Regjeringen anbefaler en betydelig økning av befals- og offisersutdanning. Det haster! Nå gjelder det raskt å få på plass en styrking av personellstrukturen og utvikling av nødvendig kompetanse.  Doble besetninger på fartøyene, tilfredsstillende bolig og kvarter, målrettede insentiver og pensjonsregler må til for å beholde personellet i Sjøforsvaret nå og i fremtiden.

Som President i Sjømilitære Samfund, er jeg tilfreds med at foreningens langsiktige og systematiske arbeid for å styrke Sjøforsvaret nå synes å ta effekt. Det lover godt for forsvaret av kyst- og havnasjonen Norge.

Heidi Kroeke
President Sjømilitære Samfund

DET ER ALVOR NÅ

6. februar 2024 uttalte forsvarsminister Bjørn Arild Gram følgende: «Vi har altså sett en forverring av den sikkerhetspolitiske situasjonen over tid, men Russlands fullskala invasjonsforsøk mot Ukraina er like fullt et tidsskille. Det er et før og etter 24. februar 2022. En ny epoke i internasjonal politikk. Vår nabo i øst har vist vilje og evne til å bruke militærmakt mot en annen fredelig og demokratisk nabo.
Denne nye situasjonen vil være med oss i lang tid fremover, og vil dermed måtte prege de veivalg vi tar. I en tid med økt uforutsigbarhet og økt risiko for konflikt må vi evne å tilpasse oss.

Dette er ikke en pause, en parentes i historien, men et tydelig brudd. Og vi må behandle den
situasjonen vi nå står i som akkurat det. Vi må skjønne at dette ikke går over med en slutt på krigen i Ukraina, hvor mye vi enn ønsker det. Så langt vi kan se framover, står vi i en rivalisering om verdier og verdenssyn, mellom demokratier og autoritære regimer.»

Januar 2024: Lederen av Militærkomitéen i NATO, Admiral Rob Bauer, oppfordret befolkningen i NATO-landene om å være forberedt på krig. Den svenske Forsvarssjefen, General Michael Bydén og vår egen Forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen, oppfordret henholdsvis Sveriges- og Norges befolkning om det samme. Den finske befolkningen trenger ingen oppfordring.

22. juni 2022 ga General Sir Patrick Sanders, sjef for generalstaben og sjef for den britiske hæren sitt personell på alle nivåer, inkludert sivilt ansatte, følgende påminnelse: «Russlands invasjon av Ukraina understreker vårt hovedformål: Å beskytte Storbritannia og være klare til å kjempe og vinne kriger på land.». Den 26. januar 2024 ba han den britiske regjering om å forberede seg på å «mobilisere nasjonen» for krig.

Allerede i januar 2016 skrev Elisabeth Holvik, Sjeføkonom i Sparebank 1, blant annet følgende i en kronikk i Aftenposten: «Norge har gjennom de siste tiår bygget ned Forsvaret til et kritisk nivå. I takt med at vi har blitt rikere, har vi paradoksalt nok redusert vår evne til å forsvare oss. I en stadig mer urolig verden er det på tide å ruste kraftig opp.»

I Samfunnsøkonomen/Utgave 5-2022 skrev hun: «Det er krig i Europa. Et av våre naboland
konfronterer hele den vestlige verden, og har støtte fra et stadig mer autoritært Kina.»

FORSVARSKOMMISJONENS INNSTILLING

Forsvarskommisjonen leverte sin innstilling med konkrete anbefalinger den 3. mai 2023. Den har fått bred støtte.

Norske velgere må forlange av vår regjering og våre folkevalgte at Forsvarskommisjonens
anbefalinger legges til grunn for den kommende Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) og at en
realisering omgående iverksettes. Jobben er gjort! Finansieringen må skje på toppen av
statsbudsjettet og med det ikke komme i konflikt med andre viktige samfunnsfunksjoner.
Regjeringen, ved Finansministeren, må ta full styring og sikre at Finansdepartementet sammen med Forsvarsdepartementet legger frem en forpliktende finansieringsplan som ikke forsinker økte inntak på Forsvarets skoler eller forsinker de anbefalte materiellanskaffelsene. Den forpliktende planen må heller ikke ha som konsekvens at ordinære bevilgninger til skole, helse, eldreomsorg osv. blir skadelidende eller blir benyttet som argument nå – eller i årene fremover for å redusere de regulære bevilgningene til Forsvaret over statsbudsjettet. Regjeringen, ved Forsvarsministeren, må ta full styring og be Forsvarsdepartementet gi støtte til raskest mulig realisering av anbefalingene.

VÅRT NÅVÆRENDE FORSVAR

Det er ikke orden i rekkene i dagens forsvar. Store personellmangler, manglende midler til øving og trening, samt lave beholdninger av reservedeler og annen logistikk gjør at avdelingene i Forsvaret ikke er «Klar til strid». Videre er beholdningene av stridsviktig ammunisjon skremmende lav. Det må fattes beslutninger nå – forsvarsindustrien må få prioriterte oppdrag om å produsere materiell både til det norske Forsvaret og til allierte som har tilsvarende behov. Mål 1 må være – Kampenhetene i vår nåværende forsvarsstruktur må straks settes i stand til effektiv innsats som et krigsforebyggende tiltak. Mål 2 må være å bygge opp nye avdelinger i alle forsvarsgrener som kan sikre nasjonal beredskap, kampkraft og handlefrihet i overskuelig fremtid.

POLITIKERNES ANSVAR OG FØLGENE AV Å SVIKTE

Vi gjør generalsekretær Knut Helge Hamres (Norges Forsvarsforening) ord i NORGES FORSVAR til våre:

«Dersom ikke Totalberedskapskommisjonen, Forsvarskommisjonen, Nasjonal
sikkerhetsmyndigheters råd, Forsvarets forskningsinstitutts analyse og Forsvarssjefens
anbefaling er tilstrekkelig, hvilke råd er man da ute etter? Dagens politikere vil i en fremtid aldri kunne påberope seg at de ikke var informert.»

Ovennevnte appell er signert 9. februar 2024 av tidl. dir. FFI Nils Holme, generalløytnant Per Bøthun, generalmajor Roar Haugen, kontreadmiral Ole-Gerhard Røn, flaggkommandør Anders S. Veel, brigader Bjarne Nermo, tidl. fylkesmann Hans J. Røsjorde, tidl. statssekretær Asbjørn Eikeland og kommandørkaptein Steinar R. Paulsen.